Folkediktning er tekster som har anonymt opphav og har overlevd på folkemunne gjennom århundrer. Sjangrere som tilhører folkdiktningen er blant annet eventyr, stev, sagn og folkeviser. Folkediktningen ble også skrevet ned i middelalderen, men først på 1800-tallet begynte man å skrive ned det meste av folkediktningen. Man kan si at innsamlingsarbeidet reddet fra å dø ut. På 1800-tallet ble folkevisene skrevet ned og vi forbinder ofte folkevisene med dans og sang. Folkevisene er delt inn i forskjellige grupper som, legendeviser, historiskeviser, ridderviser og noen flere. Folkevisene er episk-lyriske, og det vil si at de forteller en historie, samtidig som de er formet som dikt. Brødrene Grimm, Asbjørnsen og Moe er de store samlerne av folkediktningen, men det finnes også flere. Asbjørnsen og Moe reiste rundt i Norge for å lytte etter gode eventyr og skrev dem først ned slik de hørte dem, men bearbeidet dem før de ga dem ut.
