" Språklige forhold i middelalderen "

Beowulf- manuskript er et gammelengelsk heltedikt skrevet av en ukjent dikter rundt 750. Diktet er blant de eldste som finnes av gammelengelsk litteratur og det er blant det best bevarte verket på gammelengelsk. Heltediktet har 3183 verselinjer og det har vært kjent som Beowulf siden tidlig på 1800-tallet.

Her er oversettelsen av strofen Beowulf til moderne norsk:

Så om morgenen forfulgte tjenerne det fremmede folket hele tiden, helt til den øverste lederen av hæren til dem som var fiender, forsto at hebraiske menn hadde rettet sverdfekting mot dem.

Man kan finne noen likheter mellom den norske og gammelengelske versjonen som for eksempel at noen av ordene likner på norske ord. For eksempel er ordet morgentid på gammelengelsk ganske likt ordet for morgen på norsk. Dette var en av likhetene som jeg fant, men det er veldig lett å forstå at påvirkningen av norrønt på gammelengelsk har vært stor siden gammelengelsken minner meg om norrøne tekster.

Folkediktning

Folkediktning er tekster som har anonymt opphav og har overlevd på folkemunne gjennom århundrer. Sjangrere som tilhører folkdiktningen er blant annet eventyr, stev, sagn og folkeviser. Folkediktningen ble også skrevet ned i middelalderen, men først på 1800-tallet begynte man å skrive ned det meste av folkediktningen. Man kan si at innsamlingsarbeidet reddet fra å dø ut. På 1800-tallet ble folkevisene skrevet ned og vi forbinder ofte folkevisene med dans og sang. Folkevisene er delt inn i forskjellige grupper som, legendeviser, historiskeviser, ridderviser og noen flere. Folkevisene er episk-lyriske, og det vil si at de forteller en historie, samtidig som de er formet som dikt.

Brødrene Grimm, Asbjørnsen og Moe er de store samlerne av folkediktningen, men det finnes også flere. Asbjørnsen og Moe reiste rundt i Norge for å lytte etter gode eventyr og skrev dem først ned slik de hørte dem, men bearbeidet dem før de ga dem ut.

Smeden og bakeren

Smeden og bakeren er et dikt av Johan Wessel som handler om en smed som slår i hjel en baker og ender i arresten. Til slutt ender historien med at folk fra byen forsvarer smeden og den eldste bakeren blir dømt til døden. Denne fortellingen er Wessels måte å kritisere rettsvesenet siden han mente at det var lite fornuft i samfunnet på denne tiden.

Hva som menes med "å rette baker for smed" er nettopp det historien handler om, at den eldste bakeren ble dømt til døden for en forbrytelse han ikke hadde gjort. At noen blir dømt til døden for en forbrytelse han eller henne ikke har begått, er nettopp det uttrykket "å rette baker for smed" handler om. Selv om dette var en kritikk til samfunnet på denne, så kan jo dette også hende i vår moderene verden. Tenk hvis du hadde blitt dømt til døden eller fengsel for en forbrytelse du ikke hadde begått? Det ville vært grusomt, eller tror du dette ikke kan skje i vår tidsepoke?

Jeg synes at historien om Smeden og bakeren var en morsom og artig måte å kritisere rettssytemet på, men for å være ærlig synes jeg teksten var vanskelig å forstå på grunn av språket, men etter hvert ble teksten mer klarere. Det mest artige og bemerkelsesverdige var moralen i denne historien "Beredt til døden alltid vær! Den kommer når du minst den tenker nær". Denne moralen er virkelig en tankevekker, fordi den setter deg i en posisjon der du tenker at man vet ikke når døden inntreffer og at vi faktisk lever kun en gang! Man må gjøre det man har lyst til før det er altfor sent og bruke fornuften til å styre unna farlig innfall.